Børtind 1046 moh
Det hadde vært en kald vår og forsommer med mye overskyet vær, men vi hadde tatt sikte på tur til Børtind sankthansaften, 23. juni 2012.
Dette var min aller første topptur, og jeg var spent på om jeg ville klare meg til toppen, siden jeg har relativt uttalt høydeskrekk. Formen var dessuten ikke den aller beste, tross gruppetimer på Friskhuset opptil flere ganger ukentlig. Jeg hadde fjellvant turfølge for anledningen, og han ordnet med kart etc. Det var nok veldig smart!
Dagen opprant, og det var blå himmel uten en eneste sky, og strålende solskinn! Vi pakket tursekker og kjørte til Børelva (50 moh), hvor vi parkerte bilen på parkeringsplassen. Vi startet oppstigningen omkring kl. 12. Av to mulige ruter mellom Tverrelva og Trollhola valgte vi den høyre ryggen opp lia. Det var spredt forekomst av sti og vardemerking oppover. Stigningen var temmelig bratt med litt vegetasjon til å begynne med. Så kom vi opp på et langt platå med mye stein, som var lett å gå på (Vardfjellet). Her kunne det være vanskelig å se vardene fordi det er mange store steiner på bakken. Etterhvert kunne vi se Børtind til høyre, og fikk utsikt over Tindvatnan og Skavlhaugelva i en bred dal like under oss. Her rastet vi, før siste oppstigning. Jeg var også veldig glad for at jeg hadde tatt med Compeed gnagsårplaster.
Før vi kunne gå over elva, måtte vi ned i dalen (og tapte ca. 100 høydemeter). Vi måtte over elva, og kom over et stykke ned til høyre. Til vi gikk ned hadde vi snakket med andre turgåere (vi møtte et par og en jente med hund), og funnet ut at det beste stedet å komme seg over var ved utløpet av elva, opp til venstre (altså til høyre når man går ned). Da gjenstod bare det bratte partiet til oppunder toppen.
Her lå det fortsatt temmelig mye sne, så vi måtte planlegge ruten opp. Vi kunne etterhvert se fotsporene i sneen etter paret som gikk opp før oss, og hadde en del hjelp i det. Jeg tok det meget med ro, fordi jeg ikke visste hvor mye energi jeg kom til å bruke til toppen, og dessuten skulle vi jo ned igjen også. Fra snebakkene kunne vi såvidt skimte paret som gikk foran oss på vei mot selve toppen. Vi kom opp bakken til en senkning mellom Børtind og nabotoppen.
 |
| Rett ned i Åselidalen! |
 |
| Utsikt mot Per Kalsatind |
 |
| Utsikt mot Rundtind |
 |
| Oppover mot nabotoppen til Børtind |
 |
| Slik ser ryggen mot toppen ut, fra nesten på toppen! |
Fjellføreren fant en annen rute langs underkanten av toppen, ned til høyre for tinden og så opp. Det ble en del klatring og sterk ordbruk, men opp kom jeg!
 |
| Fjellføreren rekognoserer ryggen mot toppen |
Når vi så satt på toppen var det en enorm lykkefølelse!! Blå himmel, sol, helt vindstille.... Et perfekt øyeblikk!! Fikk selvsagt registrert meg på Ti på Topp :-D
Vi rastet litt på toppen, før nedstigningen. Nå var klokken antakelig blitt 18 eller 19.
Vi klatret først ned til senkningen, deretter gikk det fort ned gjennom den snekledte skråningen til Tindvatnet. Jeg forsøkte å bruke en plastpose som akebrett, og det var veldig artig, men ble våt i stussen :-p Så var det over elva, denne gangen på "rette" stedet. Jeg begynte å bli skikkelig sliten i bena, men en kommentar fra fjellføreren om at "jeg ikke var i noe særlig form", gjorde at jeg ble så rasende at jeg kom meg ned av fjellet i en fart. Her må man være oppmerksom på å følge vardene, så man ikke havner i Trollhola....Vi var nede omkring kl 22.
Vi endte til slutt ned den andre ryggen, til høyre når man går ned. Og jeg var veldig godt fornøyd med at jeg hadde fullført turen, og fornøyd med at formen og min snart 40-årige kropp klarte såpass :-) Og så fikk vi kjempefin farve av solen; jeg ble til og med solbrent på leggene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar