Skautuva 626 moh-alene

Idag, 29. juni 2012, var det nydelig sommervær, og siden jeg snart skulle reise på ferie, tenkte jeg det ville vært fint med en 4. topp på listen.  Jeg pakket et eple og noen nøtter og heldigvis sjokolade, for ut fra min rekognoseringsrunde på internett, skulle dette være raskt unnagjort.  Jeg dro hjemmefra kl. 16.

Jeg kjørte opp Soløyvannsveien, og måtte spørre meg frem litt for å finne ut hvor jeg skulle parkere bilen.  Først kjørte jeg opp en gårdsvei til venstre, som førte til en gård.  Her snudde jeg, blant annet fordi veien virket ulendt med mye store steiner.  Jeg parkerte ved gårdsveien ned mot Soløyvatnet.  Til neste gang har jeg lært at jeg kan kjøre bare litt lenger, og parkere ved et hus som står der til nedfalls.

Jeg trasket altså i vei opp gårdsveien, og i enden var det godt opparbeidet sti opp gjennom den skogkledte lia.  Her var det ivrig fuglekvitter og bekken klukket lystig (den smakte godt også).  På toppen av lia var det et skilt, og her kom første overraskelse; riktignok pekte skiltet ut riktig vei opp en bratt liskråning til høyre, men avstanden til Skautuva var adskillig lengre enn jeg hadde tenkt.  Jeg tok utgangspunkt i linken her, http://www.gålittlenger.no/bodo/ , hvor det står 7 km t/r med den ruten jeg valgte.  Det var minst dobbelt så langt...

Mostifjellet; utsyn mot Sandhornet.

Men det skjønte jeg ikke før jeg hadde gått litt lengre.  Jeg kløv trøstig opp den skikkelig bratte lia til høyre, og kom meg opp i åpent lende.  Det var lyngheier og sauer på beite.  Her var det et par små dammer, som jeg tenkte måtte være Sandjordvatnan (ut fra kart jeg printet ut fra siden over).  Men dengang ei; da jeg kom opp på neste bakkekam, fant jeg et par varder men ingen turboks.  Etter litt telefonering til turinteresserte venner angående råd og tips om orientering, samt litt rasting og fotografering, fortsatte jeg bortover.

Veldig fin høyfjellsbjørk?

 Det var langt og lengre enn langt, men heldigvis kom det noen stykker på sykkel (!) som kunne veien.  Det var da det gikk opp for meg at det var anslagsvis 3 ganger så langt som jeg trodde...men nå skulle jeg gjennomføre, og litt trening hadde jeg dessuten fått :-)

Det som ikke var Sandjordvatnet...

 Det var igrunn gode stier hele veien, men stien var ganske smal og dyp, slik at det var litt anstrengende å gå på dem. 

Nydelig utsikt mot Landegode, ca. 1/3 av veien tilbakelagt.

Mot Børrvasstindene; litt selskap hadde jeg også.

Reinroser.

 Nydelige reinroser vokste i store områder her oppe.

Det var også massevis av nydelige tuer med små, lilla stjerneblomster.

Omsider kom jeg oppover Mostifjellet, som var grønnkledt, og etterhvert opp mot Sandjordvatnan.  Da følte jeg meg bra dum, og jeg fant ut at jeg hadde med for lite mat.  Men frem skulle jeg!  Kaldt ble det også, så jeg måtte kle på meg ved Sandjordvatnan, for da kom det meget kraftig vind fra andre siden av fjellet.  Det støyet godt i ørene!

 Nå kunne jeg se toppen, og den var steinete og noe bratt mot slutten.  Man trengte ikke klatre... 

Landegode fra Skautuva 626 moh

Steigtinden fra Skautuva 626 moh

Det var supert å finne turboksen, og jeg tok også noen få bilder.  Det blåste for mye til at jeg kunne raste på Skautuva, så jeg gikk ned igjen.  Det blåste egentlig så mye at jeg var redd for at kamera og innholdet i sekken skulle blåse bort da jeg åpnet sekken.  Det blåste vel så mye at det ikke gikk an å ta pauser :-p

På turen tilbake traff jeg en kar og et par damer.  Han første nesten løp bortover.  Jeg hadde begynt å få veldig vondt i føttene og bena, men heldigvis trengte jeg ikke Compeed (hadde ikke med).

Varder på Skautuva; mot Børrvasstindene.

Det skyet over, og ble enda kaldere.  Jeg var skikkelig sliten av å gå så langt, men motiverte meg med at det var mat å få hjemme... Jeg traff på en rein, og selveste Mikkel Rev, på returen.

Og da jeg kom ned lia, og bilen var i nærheten, ringte jeg Peppe's Pizza; de kom hjem omtrent samtidig som meg!  Jeg var meget fornøyd med topptur nr. 4, og så sliten at jeg ikke orket å ordne meg mat.  Kom hjem kl. 23.

Til neste tur må jeg gjøre bedre forarbeid, men turen var helt fabelaktig, den!